DYPTRYKK
- PORTRETT – FOTO – DYPTRYKK PÅ PLEXIGLASS
HØYTRYKK: Dyptrykk er en trykkteknikk innen grafikk og grafisk industriell produksjon. “Motivet etses eller påføres platen mekanisk. Dette skjer ved hjelp av syrer, andre kjemikalier eller mekaniske redskaper” (Wikipedia). I vår arbeidsperiode med dyptrykk har vi ikke tatt i bruk syrer eller kjemikalier, vi har heller ikke etset platen. Vi har kun brukt redskaper for å ripe ned i platen. Trykkfargen blir smurt over hele platen, og legger seg ned i graveringen, platens fordypninger. Platens høyeste parti, altså der man ikke har ripet inn noe, blir tørket av for at kun ripene skal synes når platen trykkes over på papir. Radering kaller vi det når vi risser motivet direkte ned i platen med en stikkel eller stålnål, altså enten kobberstikk eller koldnålsradering.
1. Vi startet med å ta portrettbilder, og da er det alltid viktig å få til et bilde som fremhever ansiktet, og helst uten for mye detaljer. Første bilde blir sjeldent det beste, derfor er det lurt å ta flere samtidig og heller velge seg ut noen favoritter etter hvert. Vi hadde i uke 1 besøk av Ricardo Foto som lærte oss litt om portretter, og det var derfor litt lettere å ta bilder denne gangen.
2. Etter å ha valgt ut et portrett (enten et som nylig er tatt i fototimene, eller et man har fra tidligere) skal dette skrives ut på vanlig ark, og deretter tegnes over på et annet ved hjelp av lysbord. Går eventuelt an å forstørre eller forminske for å få bildet slik du vil ha det. Det er også lettere å tegne det om man forstørrer det til passe størrelse.
3. Etter å ha tegnet ferdig, fant vi frem platene våre og la dette over tegningen (måtte passe på så man ikke la bildet mot platen speilvendt). Så tok vi i bruk koldnålene og risset forsiktet inn i platen, ved hjelp av tegningen som lå under. Man trenger tålmodighet og nøyaktighet for å få til dette, for det kan være litt pirkearbeid. Forsiktig får man risset inn hele motivet på pleksiglasset.
4. Over til innfargingen av platen. Fargen, som også blir kalt trykksverten, skal være litt seig, men verken for mye eller for lite. Den skal være smidig og lett å dra utover, men allikevel ganske fast. Fargen i seg selv er for seig, så for å justere dette tilsettes litt extender. Trykksverten påføres platen ved hjelp av en rull som skal gni fargen ned i ripene. Deretter fjernes fargen på overflaten ved hjelp av tørkepapir eller avispapir. Det beste er å bruke runde bevegelser, for så å dra forsiktig over slik at det meste av fargen blir borte. Fargen må, etter hvert trykk, tørkes av, før det settes inn ny farge. Man kan også kombinere flere farger om man liker å eksperimentere litt.
5. Papiret det trykkes på bør være litt tykt og porøst, litt finere enn vanlig ark. I god tid før trykkingen legges papiret i vannbad for å fuktes. Det tas opp og legges mellom avispapir for at det ikke skal være noe overflødig vann. På denne måten blir papiret perfekt fuktig. Det skal altså ikke glinse i lyset på grunn av vannet, overflaten skal være matt for å unngå rifter, og for at papiret skal være mer smidig.
6. For å få motivet trykket over på papiret, bruker man en trykkpresse. For at urenheter ikke skal smitte over på det fuktige trykkpapiret, legges den ferdig innfargede trykkplaten på et rent ark.
7. Deretter legges en filt oppå for å gjøre pressingen best mulig. Trykkspressen gir et ekstremt trykk som presser papiret mot metallplaten slik at fargene hentes opp fra fordypningene i platen.
8. Det ferdige trykket må legges til tørk, og imens lager vi paspaturrammer, også kalt passepartout på finere språk. Disse rammene gir trykkene et fint uttrykk.
